###GUI-komponenter
-
Brukergrensesnittet bygges gjennom å kombinere ulike typer GUI-komponenter.
- TeksVelter, avkrysningsbokser, menyer, knapper, sliders, paneler, etc.
-
Gir brukeren mulighet til å interagere med applikasjonen.
###GUI toolkits
- Brukergrensesnittet bygges gjerne gjennom å kombinere ulike typer GUI-komponenter som tilbys gjennom toolkits.
- Brukergrensesnittet konstrueres gjerne interaktivt og visuelt ved å dra et ønsket komponent til en ønsket posisjon i grensesnittet.
##Labels
- Labels brukes for å vise statisk tekst.
- Bruk Text Box-kontroller dersom applikasjonen din skal vise data (resultat av kalkulasjoner, databaseinnhold, etc.)
##Action buttons
- Tydeliggjør for brukeren hvilken aksjon en action button leder til.
- Aksjonen knyttet til en knapp bør ikke endres.
- Inkonsistent merking av knapper skaper brukbarhetsproblemer.
#####Forslag :
- OK. Lukker og lagrer data.
- Cancel. Lukker uten lagring av data.
- Close. Kun tilgjengelig (enabled) dersom ingen data er blitt fylt inn.
- Apply: Lagrer data uten å lukke.
#####action buttons:
- Vis brukeren hvilke action buttons som er tilgjengelige til en hver tid.
- Bruk ”disable” (“grå ut”) i stedet for å ta bort en knapp fra brukergrensesnittet.
- Eksempel: Start-knappen blir ikke tilgjenglig igjen før brukeren trykker på stopp-knappen.
##Checkboxes
- Checkboxes brukes i tillfeller hvor det eksisterer flere alternatilver og brukeren kan velge flere eller ingen (0..N).
- Hver checkbox er uavhengig av andre checkbokser i den samme listen.
#####Checkboxes vs. radio buttons vs. Drop-down menus
- Enkeltstående Checkboxes brukes når det kun er ett valg brukeren skal gjøre.
##Radio buttons
-
Radio buttons brukes i tillfeller hvor det eksisterer to eller flere valgmuligheter, som gjensidig utelukker hverandre, og hvor brukeren bare kan velge én.
-
I en gruppe med radio buttons skal alltid ett av alternativene være forhåndsvalgt (konvensjon).
-
Bruk gjerne alternativet som brukeren er mest trolig vil velge Hvis en på forhånd vet at brukere vil velge ”gris”, setter en ”gris” som forhåndsvalgt.
-
Øker effektivitet i bruk.
-
Kan brukes til å lede brukere som er uerfarne med applikasjonen til å gjøre trygge valg.
-
Siden en bruker bare kan velge en radio button er det viktig at alternativene er klart adskilte, og at de dekker hele ”mulighetsrommet”
-
Bruk ”andre” som et svaralternativ dersom mulighetsrommet er stort.
#####Checkboxes og radio buttons
-
Presenter valgmuligheter som hører sammen som en gruppe.
-
Lag tydelig skille mellom ulike grupper som vises i samme brukergrensesnitt.
-
Bruk fortrinnsvis visuelle representasjoner som er standardiserte.
- Checkboxes er små, kvadratiske og benytter avsjekkingssymbol.
- Radio buttons er små, runde og med en tydelig marker runding inni når de er valgt.
-
Dette anbefales også i mht andre komponenter.
-
Presenter alternativer vertikalt med merkelapp (label) siden av.
-
Spesielt når det ikke er en sammen heng naturlig rekkefølge i valg mulighetene (eksempel på unntak: Likert-skala).
-
Et alternativper linje.
-
Hvis du ”må” presentere dem horisontalt;tydelig gjør hvilken merkelapp (label) som tilhører hvilken radiobutton eller checkbox
-
Checkeboxes og radio buttons brukes kun for å gjøre innstillinger.
-
Bør aldri brukes som erstatning for Action buttons.
-
Endringer i innstillinger bør ikke ha effekt før brukeren bekreoer det gjennom å trykke på en aksjonsknapp (f.eks. OK, neste eller lagre)
-
Ved å klikker tilbake (eller kanseller) bør evt. endringer gjort i innstillinger oversees og originalinnspillingene gjenopprettes.
-
Hvis brukeren trykker klikker tilbake og så frem bør dette tolkes om ”angre-gjennopprett”.
##drop-down menus
- Sparer plass
- Tydeliggjør hva som er valgt.
- Begrens antall alternativer i en og samme drop-down menu.
- Hurtigtaster kan være hensiktsmessig.
Bruk radio buttons fremfor drop-down menyer hvis det er få alternativer å velge mellom.
- Alle alternativer er synlige hele tiden.
- Lett for brukeren å sammenligne alternativene
- Krever mindre finmotorikk å bruke (sørg for at avkryssing av en checkbox skjer også dersom brukeren klikker på merkelappen).
##Toggle buttons
- Benyttes for å velge tilstander.
- Eksempel: TeksFormatering
- Innenfor en gruppe av Toggle-butuons kan noen kombinasjoner settes til å være gjensidig utelukkende (f.eks superscript og subscript)
#####Toggle buttons vs. Radio-buttons
- Eksempel: Knapper for stilling av tekst i MS word.
- Her er alle alternativene gjensidig utelukkende (kun én knapp i gangen kan være inntrykt).
Hvorfor er toggle buttons mer hensiktsmessig enn radio buttons i dette tilfellet?
- Svar: For toggle-button er konvensjonen at tilstandsendringen skjer umiddelbart; for radio buttons skjer tilstandsendringen nå brukeren bekreoer det (ved f.eks å klikke OK eller apply).
##Checklist box vs. Listbox
- Bruk checklist box i stedet for listbox hvis det er mange elementer å velge mellom
##Tab control
- Kan benyttes for å spare plass i brukergrensesnittet.
- Hensiktsmessig dersom det er viktig at brukeren må se annen viktig informasjon i brukergrensesnittet.
- Viktig at det informasjonen og aksjonene som det er mulig å gjøre på én tab logisk hører sammen.
- Begrens antallet tabs.
##Dialog boxes
- Brukes for å gi brukeren viktige tilbakemeldinger han/hun må ta stilling til.
- Bør tydeligjøre hva som har skjedd eller vil skje, hvorfor, og hva brukeren evt. kan gjøre.
##Overordnede retningslinjer
- Forhold deg til konvensjonene for bruk av GUI komponenter.
- Vær konsistent.
- Less is more!
God design gjør brukermanualer overflødige!